Tall -Flertallsbøyning
Entall (sg.) |
Flertall (pl.) |
|
||
Ubestemt form |
Bestemt form |
Ubestemt form |
Bestemt form |
|
un libro (ei bok) una casa (et hus) un móvil (en mobil) |
el libro (boka) la casa (huset) el móvil (mobilen) |
libros (bøker) casas (hus) móviles (mobile) |
los libros (bøkene) las casas (husene) los móviles (mobilene) |
|
Ord som ender på vokal, får -s lagt til i flertall.
Ord som ender på konsonant, får -es lagt til i flertall.
Ikke alle ord som er flertall på norsk, er flertall på spansk, og omvendt.
Alltid entall
La gente aquí es muy simpática. Folk her er svært hyggelige.
El dinero no es importante. Penger er ikke viktig.
No compro mucha ropa. Jeg kjøper ikke mange klær.
Alltid flertall
¿Qué has hecho en las vacaciones? Hva har du gjort i ferien?
Me pongo los pantalones azules. Jeg tar på meg de blå buksene.
Necesito gafas para leer. Jeg trenger briller for å lese.
¿Dónde están las tijeras? Hvor er saksa?
Kjønn
Spanske substantiv har to kjønn: hankjønn og hunkjønn.
Noen tommelfingerregler for å avgjøre hvilket kjønn et ord er:
De fleste ord som ender på -o, er hankjønn (m.). Eks.: libro (m.)
Noen unntak: mano (f.), foto (f.)
De fleste ord som ender på -a, er hunkjønn (f.). Eks.: vida (f.), casa (f.)
Unntak: Ord av gresk opprinnelse som ender på -ma, -ta og -pa:
Eks.: mapa (m.), planeta (m.), clima (m.), problema (m.), programa (m.)
Ord som ender på -dad og -ción/-sión, er alltid hunkjønn (f.):
Eks.: ciudad (f.), universidad (f.), estación (f.), televisión (f.)
Ved noen ord som betegner yrke, er hankjønn eller hunkjønn avhengig av
om vedkommende er mann eller kvinne:
el/la cantante sangeren/sangerinnen
el/la periodista journalisten
Ved slektskapsforhold brukes hankjønn flertall som fellesform:
hermano (m.) bror
hermana (f.) søster
hermanos (m.pl.) søsken/brødre
Hunkjønnsord som begynner på betont a (a som har trykk), får artikkelen
el i bestemt form entall. De oppfører seg ellers som hunkjønnsord:
El agua está fría. Vannet er kaldt.
Alle regelrette verb som i infinitiv ender på -ar, -er
og -ir, bøyes etter følgende mønster:
Entall (sg.) HABLAR - Å SNAKKE
1.pers (yo) hablo jeg snakker
2.pers. (tú) hablas du snakker
3.pers. (él,ella,usted) habla han, hun, De*,det, den
snakker
Flertall (pl.)
1.pers. (nosotros,-as) hablamos vi snakker
2.pers. (vosotros,-as) habláis dere snakker
3.pers. (ellos, ustedes) hablan de/dere** snakker
Entall (sg.) BEBER – Å DRIKKE
1.pers (yo) bebo jeg drikker
2.pers. (tú) bebes du drikker
3.pers. (él,ella,usted) bebe han, hun, De* det, den
drikker
Flertall (pl.)
1.pers. (nosotros,-as) bebemos vi drikker
2.pers. (vosotros,-as) bebéis dere drikker
3.pers. (ellos, ustedes) beben de/dere** drikker
Entall (sg.) VIVIR – Å BO/ LEVE
1.pers (yo) vivo jeg bor
2.pers. (tú) vives du bor
3.pers. (él,ella,usted) vive han, hun, De*,det, den bor
Flertall (pl.)
1.pers. (nosotros,-as) vivimos vi bor
2.pers. (vosotros,-as) vivís dere bor
3.pers. (ellos, ustedes) viven de/dere** bor
* Høflig form for ”du”, altså ”De”.
** Vanlig form for ”dere” i Latin-Amerika og høflig form for ”dere” i Spania.
(Vosotros brukes ikke i Latin-Amerika.)
De personlige pronomene (yo, tú, él osv) er ført opp i parentes fordi de oftest utelates. Verbendelsene forteller hvilken person det dreier seg om.
Alle regelrette verb som i infinitiv ender på -ar, -er og -ir, bøyes etter følgende mønster:
HABLAR BEBER VIVIR
Entall 1.pers 2.pers 3.pers |
yo tú él,ella,usted* |
hablo hablas habla |
bebo bebes bebe |
vivo vives vive
|
Flertall 1.pers 2.pers 3.pers |
nosotros,-as vosotros,-as ellos,ellas,ustedes** |
hablamos habláis hablan |
bebemos bebéis beben |
vivimos vivís viven
|
* Høflig form for ”du har”, altså ”De har”.
** Vanlig form for ”dere har” i Latin-Amerika og høflig form for ”dere har” i Spania.
Estar - å være
(yo) estoy
(tú) estás
(él,ella, usted) está
(nosotros,-as) estamos
(vosotros,-as) estáis
(ellos,ellas,ustedes) están
Llamarse (å hete/kalle seg) er et refleksivt verb på spansk. De refleksive verbene kjennes igjen ved at de ender på se (seg) i infinitivformen, slik som på norsk (vaske seg).
Entall (sg.)
1.pers. (yo) me llamo jeg kaller meg
2.pers. (tu) te llamas du kaller deg
3.pers. (él,ella,usted) se llama han, hun, det, den kaller seg/
De kaller Dem*
Flertall (pl.)
1.pers. (nosotros,-as) nos llamamos vi kaller oss
2.pers. (vosotros,-as) os llamáis dere kaller dere
3.pers. (ellos,ustedes) se llaman de kaller seg/dere kaller dere**
* Høflig form for ”du legger deg”, altså ”De legger Dem”.
** Vanlig form for ”dere legger dere” i Latin-Amerika og høflig form for ”dere legger dere” i Spania. Vosotros brukes ikke i Latin-Amerika.
Verbet ser - å være
(yo) soy
(tú) eres
(él,ella,usted) es
(nosotros,-as) somos
(vosotros,-as) sois
(ellos,ellas,ustedes) son
Tener - å ha
Verbet tener bøyes uregelrett:
(yo) tengo
(tú) tienes
(el,ella,usted) tiene
(nosotros,-as) tenemos
(vosotros,as) tenéis
(ellos,ellas,ustedes) tienen
Hay betyr ”det er”, ”der er”, ”det finnes”. Dette verbet er ubøyelig i person og tall. Hay brukes på samme måte som engelsk there is / there are, fransk il y a og tysk es gibt.
Det brukes bare sammen med substantiv i ubestemt form, tallord og ubestemt mengdeord.
¿Cuántos hispanohablantes hay en el mundo? |
Hvor mange spansktalende finnes det i verden? |
Hay 400 millones de hispanohablantes. |
Det finnes 400 millioner spansktalende. |
¿Hay ríos en España? |
Finnes det elver i Spania? |
Hay una escuela en el centro. |
Det finnes/er/ligger en skole i sentrum. |
Hay muchas montañas en Chile. |
Det finnes mange fjell i Chile. |
Merk at verbet estar også kan brukes om beliggenhet, men estar brukes sammen med substantiv i bestemt form og egennavn:
La escuela está en el centro. Skolen ligger i sentrum.
Juan Carlos está aquí. Juan Carlos er / befinner seg her.
Verbet ir – dra, gå, reise
Entall (sg.) |
1. 2. 3. |
voy vas va |
jeg drar du drar han, hun, De*, det, den drar |
Flertall (pl.) |
1. 2. 3. |
vamos vais van |
vi drar dere drar de, dere** drar |
* Høflig form for «du drar» (De drar)
** Vanlig form for «dere drar» i Latin-Amerika og høflig form for «dere drar» i Spania.
Spansk har to verb for ”å være”: ser og estar. Begge bøyes uregelrett:
|
Ser å være |
Estar å være |
|
||
Entall (sg.)
|
1. 2. 3. |
soy eres es |
estoy estás está |
jeg er du er han, hun, De*, den det er |
|
Flertall (pl.) |
1. 2. 3. |
somos sois son |
estamos estáis están |
vi er dere er de, dere** er |
|
* Høflig form for ”du er”, altså ”De er”.
** Vanlig form for ”dere er” i Latin-Amerika og høflig form for ”dere er” i Spania.
Ser og estar kan ikke brukes om hverandre. Her er noen forenklede hovedregler:
Estar brukes
I forbindelse med variabel tilstand / egenskap, noe midlertidig eller
forbigående.
For å fortelle om beliggenhet. Da kan estar ofte oversettes med ”ligge”, ”befinne seg”.
Ser brukes i forbindelse med uforanderlig tilstand/egenskap, for å beskrive noe fast eller varig.
¿Cómo estás? Hvordan har du det? (variabel tilstand)
Estoy cansada. Jeg er trøtt. (variabel tilstand)
¿De dónde eres? Hvor er du fra? (uforanderlig egenskap)
Soy de Oslo, Jeg er fra Oslo, (uforanderlig egenskap)
pero ahora estoy en Bodø. men nå er jeg i Bodø. (befinne seg)
La ciudad es muy vieja. Byen er svært gammel. (uforanderlig egenskap)
I enkelte tilfeller kan både ser og estar brukes, men betydningen blir ulik:
Eres muy guapa. Du er svært pen.
Estás muy guapa hoy. Du ser svært pen ut i dag.
Litt mer om bruk av ser:
Ser brukes i forbindelse med substantiv. Mer presist: når predikativet er et substantiv. Predikativet er oftest det ordet som kommer etter verbet i setninger med verbet ”å være”. Det uttrykker det man er:
Mi hermana es estudiante. (estudiante er predikativ)
Søsteren min er student. (student er predikativ)
Noen faste uttrykk med estar:
estar listo estar de viaje estar de vacaciones estar de acuerdo con estar en contra de estar a favor de |
være klar være på reise være på ferie være enig i/med være mot være for |
Noen verb får vokalendringer (diftongerer) når stammevokalen er betont (har trykk). Dette gjelder verb av alle de tre kategoriene. Endringene kan være e > ie eller o > ue.
|
|
Diftongering e > ie Querer – å ville |
Diftongering o > ue Poder – å kunne |
Entall |
1.pers. 2.pers. 3.pers.
|
quiero quieres quiere |
puedo puedes puede |
Flertall |
1.pers. 2.pers. 3.pers.
|
queremos queréis quieren |
podemos podéis pueden |
Legg merke til at 1. og 2. person flertall ikke får diftongering. Dette er fordi stammevokalen (e eller o) her ikke har trykk.
Noen verb får vokalskifte (e > i). Stammevokalen -e blir til -i der denne har trykk, dvs. i alle former bortsett fra 1. og 2. person flertall:
|
|
Servir å servere |
Entall (sg.) |
1. 2. 3. |
sirvo sirves sirve |
Flertall (pl.) |
1. 2. 3. |
servimos servís sirven |
Blant andre verb som bøyes slik, kan nevnes pedir, vestir(se), seguir, reírse, sonreír og freír.
En del spanske verb konstrueres med indirekte objekt, deriblant gustar (like/ behage):
Indirekte objekt |
Verbal |
Subjekt |
|
Me |
gusta |
la casa. |
Jeg liker huset. (Huset behager meg) |
Me |
gustan |
los libros. |
Jeg liker bøkene. (bøkene behager meg) |
I eksemplene ovenfor er subjektet henholdsvis la casa og los libros, og gustar
bøyes i samsvar med disse.
Entall (sg.)
Flertall (pl.) |
1. 2. 3.
1. 2. 3.
|
me te le
nos os les |
gusta el libro |
Jeg liker boka. (Boka behager meg.) Du liker boka. (Boka behager deg.) Han/hun liker boka. (Boka behager ham/henne.)
Vi liker boka. (Boka behager oss.) Dere liker boka. (Boka behager dere.) De liker boka. (Boka behager dem.)
|
Entall (sg.)
Flertall (pl.) |
1. 2. 3.
1. 2. 3.
|
me te le
nos os les |
gustan los libros |
Jeg liker bøkene. (Bøkene behager meg.) Du liker bøkene. (Bøkene behager deg.) Han/hun liker bøkene. (Bøkene behager ham/henne.)
Vi liker bøkene. (Bøkene behager oss.) Dere liker bøkene. (Bøkene behager dere.) De liker bøkene. (Bøkene behager dem.)
|
Noen verb finnes i litt spesielle konstruksjoner: De opptrer alltid sammen med et indirekte objekt. Det viktigste av disse er verbet gustar (behage):
Indirekte objekt |
Verbal |
Subjekt |
Norsk |
Me
Me |
gusta
gustan |
la casa
los libros |
Jeg liker huset. (Huset behager meg.)
Jeg liker bøkene.(Bøkene behager meg)
|
I eksemplene ovenfor er subjektet henholdsvis la casa og los libros, og gustar bøyes i samsvar med disse, altså i entall eller i flertall.
For å uttrykke at man liker noe svært godt, brukes mucho, ikke bien:
Me gustan mucho las Islas Canarias. Jeg liker Kanariøyene svært godt.
Når man skal uttrykke at man liker noe mer eller mindre enn noe annet, bruker man uttrykkene gustar más que og gustar menos que.
Tenerife me gusta más que Gran Canaria. Jeg liker Tenerife bedre enn Gran Canaria.
Santa Cruz me gusta menos que Las Palmas. Jeg liker Santa Cruz mindre enn Las Palmas.
Dersom du ønsker å si til en annen person at du liker ham/henne, må du si Me gustas tú eller Tú me gustas. (Du behager meg.) Du kan også si bare Me gustas.
Blant andre verb som oppfører seg som gustar, kan vi nevne encantar (behage sterkt), parecer (virke, synes), interesar (interessere) og apetecer (friste, tiltrekke). Indirekte objekt brukes dessuten i forbindelse med verbet doler (gjøre vondt).
Nos encanta Barcelona. Vi elsker Barcelona. (Barcelona behager oss.)
¿Te interesan las lenguas? Interesserer språk deg?
Me apetece un helado. Jeg har lyst på en is. (En is frister meg.)
Me parece bien. Jeg synes det er bra. (Det synes meg bra.)
Me duelen los pies. Jeg har vondt i føttene. (Føttene smerter meg.)
De refleksive verbene kjennes igjen ved at de ender på se (seg) i infinitivformen, slik som på norsk (vaske seg). Merk likevel at det ikke alltid er sammenfall mellom refleksive verb på spansk og norsk.
|
Acostarse |
Legge seg |
|
|||
Entall (sg.) |
1. 2. 3. |
(yo) (tú) (él,ella,usted*) |
me te se |
acuesto acuestas acuesta |
jeg legger meg du legger deg han,hun,det,den legger seg /De legger Dem* |
|
Flertall (pl.) |
1. 2. 3. |
(nosotros,-as) (vosotros,-as) (ellos,ellas,ustedes**) |
nos os se |
acostamos acostáis acuestan |
vi legger oss dere legger dere de legger seg/ dere legger dere** |
* Høflig form for ”du legger deg”, altså ”De legger Dem”.
** Vanlig form for ”dere legger dere” i Latin-Amerika og høflig form for ”dere legger dere” i Spania. Vosotros brukes ikke i Latin-Amerika.
Spansk gerundium er en verbalform som uttrykker at noe pågår/ varer en viss tid. Den brukes ofte sammen med hjelpeverbet estar, og da kan den minne nokså mye om den engelske «ing-formen», når denne brukes med hjelpeverbet be. (She is singing.)
-ar-verb får endelsen –ando, mens –er-verb og –ir-verb får endelsen –iendo i gerundium.
|
Hablar beber escribir |
(yo) (tú) (él, ella, usted)
(nosotros, -as) (vosotros, -as) (ellos, ellas, ustedes) |
estoy estás está hablando bebiendo escribiendo estamos estáis están |
¿Qué estáis haciendo? Hva driver dere med?/ Hva holder dere på med?
Estamos hablando y bebiendo café. Vi driver og snakker og drikker kaffe.
Verbene seguir og continuar (fortsette) følges alltid av gerundium, ikke av infinitiv som på norsk:
Clara sigue estudiando Medicina Clara fortsetter å studere medisin.
Eva continúa comiendo. Eva fortsetter å spise.
For å uttrykke noe nær forestående, noe man tenker å gjøre, brukes verbet ir + a + infinitiv av det verbet som uttrykker handlingen. Merk at hjelpeverbet ir bøyes, men ikke verbet etter a:
¿Qué vas a hacer en tus vacaciones? Hva skal du gjøre i ferien?
Voy a trabajar y voy a ir a España. Jeg skal arbeide, og jeg skal dra til Spania.
Perfektum på spansk og norsk brukes nokså likt. På norsk sier du for eksempel ”Jeg har spist mye i dag”. Når du sier ”har spist” eller ”har snakket”, bruker du presens perfektum.
Presens perfektum på spansk og norsk dannes med hjelpeverb (har) og perfektum partisipp (snakket). På spansk bøyes hjelpeverbet haber (ha) i alle personer. Dette verbet brukes bare som hjelpeverb. Partisippet har felles form i alle personer, slik som på norsk.
|
|
|
Hablar |
Beber |
Vivir |
(yo) (tú) (él,ella,usted*)
(nosotros,-as) (vosotros,-as) (ellos,ellas,ustedes**) |
he has ha
hemos habéis han |
jeg har du har han,hun,De* har
Vi har dere har de, dere** har |
hablado (snakket) |
bebido (drukket) |
vivido (bodd) |
* Høflig form for ”du har”, altså ”De har”.
** Vanlig form for ”dere har” i Latin-Amerika og høflig form for ”dere har” i Spania.
Vosotros brukes ikke i Latin-Amerika.
¿Has comido mucho esta semana? Har du spist mye denne uka?
Este año hemos vivido en Chile. I år har vi bodd i Chile.
Hoy he hablado mucho por teléfono. I dag har jeg snakket mye i telefonen
Merk: Med en litt mer grammatisk formulering kan man si at både spansk og norsk perfektum brukes når det man snakker om, har en eller annen forbindelse med nåtiden, for eksempel at man ennå befinner seg innenfor samme tidsrom (i dag eller til-svarende).
|
hablar |
beber |
escribir |
|
||
Entall
|
1. 2. 3. |
(yo) (tú) (él, ella, usted*) |
hablé hablaste habló |
bebí bebiste bebió |
escribí escribiste escribió |
jeg snakket/drakk/skrev du snakket/drakk/skrev han, hun, De*, den, det snakket/drakk/skrev
|
Flertall
|
1. 2. 3. |
(nosotros, -as) (vosotros, -as) (ellos, ellas, ustedes**) |
hablamos hablasteis hablaron |
bebimos bebisteis bebieron |
escribimos escribisteis escribieron |
vi snakket/drakk/skrev dere snakket/drakk/skrev de, dere** snakket/drakk/skrev
|
* Høflig form for «du», altså De.
** Vanlig form for «dere» i Latin-Amerika og høflig form for «dere» i Spania. (Vosotros brukes ikke i LA)
Når man på spansk ønsker å uttrykke at noe har pågått en tid og fremdeles pågår, bruker man ikke perfektum slik som på norsk. Dette kan uttrykkes på flere måter.
¿Cuánto tiempo lleváis en Sevilla?
Hvor lenge har dere vært (og er ennå) i Sevilla?
Llevamos tres meses aquí.
Vi har vært her i tre måneder (og er her ennå).
¿Cuánto tiempo lleváis estudiando matemáticas?
Hvor lenge har dere studert (og studerer ennå) matematikk?
Llevamos dos años estudiándolas.
Vi har studert i to år (og gjør det ennå).
¿Desde hace cuando estudiáis matemáticas?
Hvor lenge har dere studert (og studerer ennå) matematikk)?
Estudiamos matemáticas desde hace dos años.
Vi har studert matematikk i to år (og gjør det ennå).
Med acabar de + infinitiv uttrykker man noe som nettopp har skjedd. Merk at verbet står i presens, og at vi bruker perfektum på norsk.
Los alumnos acaban de escribir un resumen.
Elevene har nettopp skrevet et resymé.
Med acabar de + infinitiv uttrykker man noe som nettopp har skjedd. Merk at verbet står i presens, og at vi bruker perfektum på norsk.
Los alumnos acaban de escribir un resumen. Elevene har nettopp skrevet et resymé.
Infinitiv kan på spansk brukes for å uttrykke en hendelse som skjer samtidig med en annen. Ordet al (a+el) settes foran infinitiven.
Al salir de la escuela vimos el autobús.
Da vi kom ut av skolen, så vi bussen.
Al llegar a la casa siempre pongo mi música favorita.
Når jeg kommer hjem, setter jeg alltid på favorittmusikken min.
|
Hablar |
Beber |
Vivir |
||
Entall 1. 2. 3.
|
yo tú él, ella, usted* |
hablaba hablabas hablaba |
bebía bebías bebía |
vivía vivías vivía |
Jeg snakket/ drakk/ bodde Du snakket/ drakk/ bodde Han, hun, De*, det, den snakket/ drakk/ bodde |
Flertall 1. 2. 3. |
nosotros, -as vosotros, -as ellos, ellas, ustedes** |
hablábamos hablabais hablaban |
bebíamos bebíais bebían |
vivíamos vivíais vivían |
Vi snakket/ drakk/ bodde Dere snakket/ drakk/ bodde De, dere ** snakket/ drakk/ bodde |
* høflig form for «du», altså De.
** Vanlig form for «dere» i Latinamerika og høflig form for «dere» i Spania. (Vosotros brukes ikke i Latinamerika)
Bare tre verb bøyes uregelrett i imperfecto:
|
Ser - være |
Ir – dra, gå |
Ver - se |
|
Entall 1. 2. 3.
|
era eras era |
iba ibas iba |
veía veías veía |
Jeg var / dro / så Du var / dro / så Han, hun, De*, det, den var / dro / så |
Flertall 1. 2. 3. |
éramos erais eran |
íbamos ibais iban |
veíamos veíais veían |
Vi var / dro / så Dere var / dro / så De, dere** var / dro / så |
* høflig form for «du», altså De.
** Vanlig form for «dere» i Latinamerika og høflig form for «dere» i Spania. (Vosotros brukes ikke i Latinamerika)
Futurum (futuro) brukes vanligvis for å uttrykke en framtidig handling. På norsk brukes både presens og futurum: Jeg kommer i morgen. Jeg vil / skal komme i morgen.
Futuro dannes ved å legge endelser til infinitiven av verbet. Endelsene er de samme for alle verb (-ar, -er, -ir-verb)
|
hablar |
beber |
vivir |
||
Entall (sg.)
Flertall (pl.) |
1 2 3
1 2 3 |
Yo Tú Él, ella, usted*
Nosotros, -as Vosotros, -as Ellos, ellas, ustedes** |
hablaré hablarás hablará
hablaremos hablaréis hablarán |
beberé beberás beberá
beberemos beberéis beberán |
viviré vvivirás vivirá
viviremos viviréis vivirán |
* høflig form for du, altså De
** vanlig form for «dere» i Latin-Amerika og høflig form for «dere» i Spania. (Vosotros brukes ikke i LA)
¿Dónde viviréis en el futuro?
Hvor skal dere bo i framtiden?
No sé, pero comeré muchas tapas y hablaré español.
Jeg vet ikke, men jeg vil spise mange tapas, og jeg kommer til å snakke spansk.
Noen verb får forandring i stammen, men endelsene er de samme som i regelrette verb. Her er disse verbene i 1. person:
Decir – diré
Haber – habré
Hacer – haré
Poder – podré
Poner – pondré
Querer – querré
Saber – sabré
Salir – saldré
Tener – tendré
Venir - vendré
Den spanske verbalformen imperativo brukes ved påbud eller oppfordringer
når man er dus med den eller dem man oppfordrer:
Infinitiv |
Påbud til én person (tú) |
Påbud til flere personer (vosotros/ -a) |
Norsk |
(hablar)
(beber)
(escribir) |
¡Habla español!
¡Bebe menos!
¡Escribe más! |
¡Hablad español!
¡Bebed menos!
¡Escribid más! |
Snakk spansk!
Drikk mindre!
Skriv mer!
|
Noen verb er uregelrette i imperativ:
Infinitiv |
Påbud til én person (tú) |
Påbud til flere personer (vosotros/ -a) |
Norsk |
decir hacer huir oír poner salir ser tener ir venir |
di haz huye oye pon sal sé ten ve ven |
decid haced huíd oíd poned salid sed tened id venid |
si gjør flykt hør sett, legg gå ut vær ha gå, dra kom
|
Med preteritum futurum, eller kondisjonalis (condicional), uttrykker man vanligvis en framtidig handling sett fra fortiden. Condicional kan imidlertid også uttrykke noe hypotetisk, altså noe man tenker seg kunne skje.
Condicional dannes ved å legge endelser til infinitiven av verbet. Endelsene er de samme for alle verb (-ar, -er, -ir-verb)
|
|
llegar |
comer |
vivir |
Entall 1. 2. 3.
|
yo tú él, ella, usted* |
llegaría llegarías llegaría |
comería comerías comería |
viviría vivirías viviría |
Flertall 1. 2. 3. |
nosotros, -as vosotros, -as ellos, ellas, ustedes** |
llegaríamos llegaríais llegarían |
comeríamos comeríais comerían |
viviríamos viviríais vivirían |
* høflig form for «du», altså De.
** Vanlig form for «dere» i Latinamerika og høflig form for «dere» i Spania. (Vosotros brukes ikke i Latinamerika)
Dijo que llegaría a las dos. Hun sa at hun ville komme klokka to.
¿Os gustaría ir a México? Ville dere like å dra til Mexico?
Si, nos gustaría mucho. Ja, det ville vi like svært godt.
Noen verb får forandring i stammen (de samme som får forandring i presens futurum), men endelsene er de samme som i regelrette verb. Her er de i 1.person:
decir |
diría |
haber |
habrá |
hacer |
haría |
poder |
podría |
poner |
pondría |
querer |
querría |
saber |
sabría |
salir |
saldría |
tener |
tendría |
venir |
vendría |
de – fra, av, om
Mi novio es de Ecuador. Kjæresten min er fra Ecuador.
La mesa es de madera. Bordet er av tre.
Hablan de la música. De snakker om musikk(en).
en – i, på
En brukes om noe som er i ro på et sted, enten i eller på.
¿Has estado en el Everest? Har du vært på Mount Everest?
Clara vive en Cuba y Javier en España. Clara bor på Cuba og Javier i Spania.
En brukes i forbindelse med å reise med et transportmiddel:
Voy en tren. Jeg reiser med tog.
Men: Voy a pie. Jeg går til fots.
con – med
Hablan con sus amigos. De snakker med vennene sine.
a – til
Den vanligste betydningen av preposisjonen a er til, dvs. bevegelse i retning mot et sted eller en person. Merk at man på norsk i noen tilfeller kan uttrykke bevegelse til et sted med preposisjonen på. (Her er spansk mer konsekvent.)
Viajamos a Chile. Vi reiser til Chile.
Javier no va a la discoteca. Javier går ikke på diskotek.
A brukes alltid foran indirekte objekt og dessuten foran direkte objekt
dersom dette er en eller flere personer:
Conozco a Clara. Jeg kjenner Clara.
Doy el vestido a Eva. Jeg gir kjolen til Eva.
Det er også vanlig å bruke preposisjonen a når man vil uttrykke formål
eller hensikt, og spesielt etter verb som uttrykker bevegelse:
Salgo a hacer la compra. Jeg går ut for å gjøre innkjøp.
En del verb som uttrykker begynnelsen av en hendelse eller tilstand, må
etterfølges av preposisjonen a dersom det kommer et annet verb etterpå:
Empiezo a estudiar. Jeg begynner å studere.
Comienzo a leer. Jeg begynner å lese.
Aprendo a hablar español. Jeg lærer å snakke spansk.
Men: Aprendo español. Jeg lærer spansk.
I forbindelse med spill og sport brukes verbet jugar a + artikkel:
Juego al fútbol. Jeg spiller fotball.
Jugamos a las cartas. Vi spiller kort.
Men: Toco la guitarra. Jeg spiller gitar.
I forbindelse med klokkeslett:
El tren llega a las ocho. Toget kommer klokka åtte.
El alfabeto (alfabetet)
a a
b be
c ce
ch che
d de
e e
f efe
g ge
h hache
i i
j jota
k ka
l ele
ll elle
m eme
n ene
ñ eñe
o o
p pe
q cu
r erre
s ese
t te
u u
v uve
w uve doble
x equis
y i griega
z zeta
a uttales omtrent som på norsk.
Alicante, Granada
b og v uttales
1) som b i begynnelsen av ord, etter pause og etter m/n
Barcelona, Valencia, Colombia
2) ellers som en slapp norsk v
Cuba, la Habana, Sevilla
c uttales
1) som k foran a, o, u og foran konsonanter Canarias, Córdoba, Cuba
2) som lespelyd foran e og i (som engelsk th i think)
Barcelona, Valencia
I deler av Spania, på Kanariøyene og i hele Latin-Amerika uttales ikke lespelyd, men en vanlig s.
ch uttales som tsj (dvs. som ch i engelsk church)
Chile, China
(I eldre ordbøker er ch en egen bokstav som kommer etter c, men i denne boka har vi innført den nye praksisen med å la ord på ch stå under c.)
d uttales
1) som d i begynnelsen av ord, etter pause og etter l/n
Dinamarca, India, Esmeraldas
2) som th i engelsk mother mellom vokaler
Granada, Toledo
3) meget svakt i slutten av ord
Madrid, Trinidad
e uttales omtrent som norsk e
España
f uttales som norsk f
Francia (Frankrike)
g uttales
1) som g foran a, o, u og foran konsonanter
Galápagos, Gomera, Guatemala, Granada
2) som noe slappere g-lyd mellom vokaler
Santiago, Vigo
3) som harkelyd foran e og i (som ch i tysk ach)
Argentina, Gibraltar
NB! Når man har den vanlige g-lyden foran e og i, skrives den -gue og -gui, uten at u uttales. Guinea, Guerra (sted i Mexico, men betyr ellers ”krig”), Guernica, guitarra (gitar)
Sjeldent unntak: Dersom u i gue eller gui har prikker over, uttales den.
Güigüe (sted i Venezuela), pingüino (pingvin)
h er alltid stum på spansk
Honduras, La Habana
i uttales omtrent som norsk i
India
j uttales som en harkelyd (som ch i tysk ach)
La Rioja, San José, Tijuana
k uttales omtrent som norsk k.
Finnes helst i utenlandske lånord.
kiosco (kiosk), Pakistán
l uttales som norsk l
Lima
ll uttales enten som norsk j eller som lj
Mallorca, Sevilla
(I eldre ordbøker er ll en egen bokstav som kommer etter l, men i denne boka har vi
innført den nye praksisen med å la ord på ll stå under l.)
m uttales som norsk m
Managua
n uttales omtrent som norsk n
Noruega
ñ uttales nj. Egen bokstav.
España
o uttales omtrent som norsk å
Honduras, Oviedo
p uttales omtrent som norsk p
Palma, Pamplona
q står bare i sammensetningene que og qui og uttales omtrent som k på norsk
Quesada, Quito
r uttales på to måter
1) som en rullende r med flere tungeslag i begynnelsen av ord og etter l/n/s, samt når man skriver rr i midten av ord
Roma, Costa Rica, Israel, Marruecos, Andorra, Torremolinos
2) ellers som norsk rulle-r med bare ett tungeslag
Caracas, Sucre
s uttales omtrent som norsk s
Sevilla, Salamanca
t uttales omtrent som norsk t
Torremolinos, Trinidad
u uttales omtrent som norsk o
Uruguay, Puerto de la Cruz
NB! Husk at u er stum i gue, gui, que og qui (se ovenfor)
U uttales ikke når den står etter q.
v uttales på samme måte som b (se ovenfor)
Valencia, Montevideo
w uttales omtrent enten som en kort o eller som b (v). Bare i fremmedord.
whisky
x uttales vanligvis
1) som ks når den står mellom vokaler.
examen (eksamen)
2) ellers oftest som s.
Extremadura
y uttales som norsk j (og regnes som konsonant)
Yucatán, Vizcaya
Unntak: når den står alene: y (og), uttales den i (og er da vokal).
z uttales som lespelyd (som c foran e og i)
Zaragoza, Santa Cruz
I deler av Spania, på Kanariøyene og i hele Latin-Amerika uttales ikke lespelyd, men en vanlig s.
Artikler forteller oss om et ord er bestemt eller ubestemt, om det står i entall eller flertall, og om det er hankjønn eller hunkjønn.
|
Ubestemt artikkel |
|
|
Hankjønn (m.) |
Hunkjønn (f.) |
Entall (sg.) |
Un amigo en venn |
Una amiga ei venninne |
|
Bestemt artikkel |
|
Entall (sg.) Flertall (pl.) |
El amigo vennen Los amigos vennene |
La amiga venninna Las amigas venninnene |
Merk: I ubestemt form flertall brukes ikke artikler. Formene unos og unas eksisterer riktignok, men de
regnes tradisjonelt som ubestemt mengdeord og betyr noen.
unos amigos noen venner
Når man svarer på hva klokka er, brukes flertallsform av verbet.
Unntak: Dersom klokka er noe med ett, brukes entall. Det samme skjer med uttrykkene mediodía og medianoche:
¿Qué hora es? Hva er klokka?
Son las nueve. Klokka er ni.
Es la una. Klokka er ett.
Es mediodía Klokka er tolv (midt på dagen)
Es medianoche Klokka er tolv (midnatt)
Når man skal uttrykke annet enn hele timer, bruker du y (over) eller menos (på). Kvarter og halve klokkeslett uttrykkes med henholdsvis cuarto og media. Hvis man vil kombinere klokkeslett med periode på dagen, føyer man til de la mañana, de la tarde eller de la noche:
Son las cuatro y veinticinco. Klokka er fem på halv fem (tjuefem over fire).
Son las dos menos diez de la tarde. Klokka er ti på to om ettermiddagen.
Son las cinco y media de la mañana. Klokka er halv seks om morgenen.
Son las diez menos cuarto de la noche. Klokka er kvart på ti om kvelden.
Dersom man ønsker å si at noe foregår på et bestemt tidspunkt, brukes preposisjonen a:
¿A qué hora llega el avión? Når (hvilket klokkeslett) ankommer flyet?
Llega a las cinco y media. Det ankommer halv seks.
Samsvarsbøyning
Adjektivene er knyttet til substantivene, og de forteller om egenskapene ved dem (ei pen jente, et stort hus osv.). De bøyes i tall og kjønn i samsvar med de substantivene de beskriver. Adjektiv som ender på vokal, får -s i flertall, mens
-es legges til dem som ender på konsonant. Adjektiv som ender på -o i hankjønn, får -a i hunkjønn.
|
Hankjønn (m.) |
Hunkjønn (f.) |
Entall (sg.)
Flertall (pl.) |
un vestido bonito (en pen kjole)
vestidos bonitos (pene kjoler)
|
una blusa bonita (en pen bluse)
blusas bonitas (pene bluser) |
Adjektiv som ender på en annen vokal enn -o eller konsonant i hankjønn, får de samme formene i hunkjønn. Unntak: nasjonalitetsadjektiv.
|
Hankjønn (m.) |
Hunkjønn (f.) |
Entall (sg.)
Flertall (pl.) |
un país grande (et stort land)
países grandes (store land)
|
una ciudad grande (en stor by)
ciudades grandes (store byer) |
|
Hankjønn (m.) |
Hunkjønn (f.) |
Entall (sg.)
Flertall (pl.) |
un vestido azul (en blå kjole)
vestidos azules (blå kjoler)
|
una blusa azul (en blå bluse)
blusas azules (blå bluser)
|
|
Hankjønn (m.) |
Hunkjønn (f.) |
Entall (sg.)
Flertall (pl.) |
un vestido francés (en fransk kjole)
vestidos franceses (franske kjoler)
|
una blusa francesa (en fransk bluse)
blusas francesas (franske bluser)
|
Merk: Når ett og samme adjektiv beskriver flere substantiv med og mellom, følges
de vanlige reglene for bøyning av adjektiv, dvs. at adjektivet må stå i flertall:
La ropa y la casa limpias. Rene klær og rent hus.
Sus camisas y jerseys son blancos. Hans/hennes skjorter og gensere er hvite.
Plassering
Adjektivene plasseres vanligvis etter substantivene.
En del vanlige adjektiv, som bueno, malo, pequeño og grande, plasseres ofte
foran substantivet. Da forkortes bueno og malo til buen og mal foran
hankjønnssubstantiv. Grande forkortes til gran foran alle substantiv. Ofte
vil adjektiv som plasseres foran substantivet, få en litt annen og mer
abstrakt betydning.
un gran hombre en stor (betydningsfull) mann
un hombre grande en (fysisk) stor mann
un buen libro ei god bok
un hombre bueno en snill mann
un mal día en dårlig dag
un hombre malo en slem mann
Regelrett gradbøyning av adjektiv på spansk følger følgende mønster:
|
Positiv |
Komparativ |
Superlativ |
Hankj. entall Hunkj. entall |
barato (billig) barata |
más barato (billigere) más barata |
el más barato (billigst) la más barata |
Hankj. flertall Hunkj. flertall |
baratos baratas |
más baratos más baratas |
los más baratos las más baratas |
La pensión es más barata que el hotel. Pensjonatet er billigere enn hotellet.
Miraflor es el hotel más barato. Miraflor er det billigste hotellet.
Siempre compro los vestidos más baratos. Jeg kjøper alltid de billigste kjolene.
Dersom man vil uttrykke mindre grad av noe, brukes menos:
Los zapatos son menos caros que los Skoene er mindre dyre enn
pantalones. buksene.
Noen adjektiv har uregelrett gradbøyning. Blant disse finner vi:
Positiv |
Komparativ |
Superlativ |
Bueno (god) malo (dårlig) grande (stor, om alder) pequeño (liten, om alder) |
mejor (bedre) peor (verre) mayor (eldre) menor (yngre)
|
el mejor (best) el peor (verst) el mayor (eldst) el menor (yngst) |
Eiendomsordene uttrykker eieforhold og tilhørighet. Pronomenet bøyes etter det som eies, akkurat som på norsk. Når eiendomsordet står sammen med substantivet, brukes følgende former:
Entall (sg.) |
Flertall (pl.) |
|
|||
1. |
mi libro/ casa |
min, mitt |
mis libros/casas |
mine |
|
2. |
tu libro/ casa |
din, ditt |
tus libros/casas |
dine |
|
3. |
su* libro /casa |
hans, hennes, sin, sitt, Deres* |
sus** libros/ casas |
Hans, hennes, sine, Deres* |
|
1. |
nuestro libro nuestra casa |
vår, vårt |
nuestros libros nuestras casas |
våre |
|
2. |
vuestro libro vuestra casa |
deres |
vuestros libros vuestras casas |
deres |
|
3. |
su* libro/ casa |
deres, Deres** |
sus*** |
deres, Deres*** |
|
* Høflig form for «ditt, din».
** Høflig form for «deres».
*** Høflig form for «dine».
Mi hermano es profesor. Broren min er lærer.
Nuestra casa es grande. Huset vårt er stort.
Vuestros libros están en la mesa. Bøkene deres er på bordet.
Su amiga vive en Madrid. Venninnen hans/hennes/Deres bor i Madrid.
Sus gatos duermen. Kattene hans/hennes/deres/Deres sover.
No veo tus revistas. Jeg ser ikke bladene dine.
Tiene sus libros en la mochila. Hun har bøkene sine i sekken.
På spansk skiller man mellom det som er helt nært, det som er lenger borte, men i pekeavstand, og det som er enda lenger borte. Pekeord står nesten alltid sammen med et substantiv, og bøyes i kjønn og tall i samsvar med det substantivet de står sammen med.
|
|
Entall (sg.) |
Flertall (pl.) |
Hankjønn (m.) |
Nær den som snakker I pekeavstand Lenger borte |
este chico (denne gutten) ese chico (den gutten) aquel chico (den gutten) |
estos chicos (disse guttene) esos chicos (de guttene) aquellos chicos (de guttene)
|
Hunkjønn (f.) |
Nær den som snakker I pekeavstand Lenger borte |
esta chica (denne jenta) esa chica (den jenta) aquella chica (den jenta) |
estas chicas (disse jentene) esas chicas (de jentene) aquellas chicas (de jentene)
|
Spansk har også pekeord som ikke står sammen med et substantiv. Disse viser til noe abstrakt eller til innholdet i en hel setning eller flere setninger, og brukes dessuten i visse spørsmål:
esto = dette
eso = det
aquello = det
¿Qué es esto/eso/aquello? Hva er dette/det?
Merk:
Når man sier esta mañana, esta tarde, esta noche, snakker man om den morgenen osv. som er nærmest i tid i forhold til taletidspunktet. Dette oversettes for øvrig med i morges, i ettermiddag, i kveld/natt.
Entall (sg.)
|
1. 2. 3. |
me te lo, la, (le) |
meg deg ham, henne, den, det, Dem* |
Flertall (pl.)
|
1. 2. 3. |
nos os los, las (les) |
oss dere dem, dere**
|
* Høflig form for deg, altså Dem.
** Vanlig form for dere i Latin-Amerika og høflig form for dere i Spania.
(Formen os brukes ikke i Latin-Amerika.)
I Spania er det vanlig å bruke le og les som direkte objekt om personer av hankjønn. Dette gjør man aldri i Latin-Amerika.
Plassering av objektspronomen:
Foran bøyd verb. Hektes bak på ubøyde former (infinitiv m.m.):
¿Dónde pones los libros? Hvor legger du bøkene?
Los pongo aquí en la mesa. Jeg legger dem her på bordet.
Prefiero ponerlos en la mesa. Jeg foretrekker å legge dem på bordet.
Voy a ponerlos en la mesa. Jeg skal legge dem på bordet.
Når man har både et bøyd verb og en infinitiv, kan objektspronomenet alternativt settes foran begge verbene. Dette medfører ingen forskjell i betydning:
Los voy a poner en la mesa. Jeg skal legge dem på bordet.
Indirekte objekt forteller hvem eller hva noe skjer til fordel eller skade for:
Entall (sg.)
|
1. 2. 3. |
me te le* |
meg deg ham, henne, Dem* |
Flertall (pl.) |
1. 2. 3. |
nos os les** |
oss dere dem, dere** |
* Høflig form for ”deg”, altså ”Dem”.
** Vanlig form for ”dere” i Latin-Amerika og høflig form for ”dere” i Spania.
(Formen os brukes ikke i Latin-Amerika.)
María da un regalo a su madre. Maria gir en gave til sin mor.
Le da un regalo. Hun gir henne en gave.
0 cero
1 uno
2 dos
3 tres
4 cuatro
5 cinco
6 seis
7 siete
8 ocho
9 nueve
10 diez
11 once
12 doce
13 trece
14 catorce
15 quince
16 dieciséis
17 diecisiete
18 dieciocho
19 diecinueve
20 veinte
21 veintiuno
22 veintidós
23 veintitrés
24 veinticuatro
25 veinticinco
26 veintiséis
27 veintisiete
28 veintiocho
29 veintinueve
30 treinta
31 treinta y uno
32 treinta y dos
33 treinta y tres
40 cuarenta
50 cincuenta
60 sesenta
70 setenta
80 ochenta
90 noventa
100 cien, ciento
101 ciento uno
120 ciento veinte
121 ciento veintiuno
122 ciento veintidós
200 doscientos
300 trescientos
400 cuatrocientos
500 quinientos
600 seiscientos
700 setecientos
800 ochocientos
900 novecientos
1000 mil
2000 dos mil
100000 cien mil
Når cien følges av flere tall, bruker man ciento: ciento dos (102).
Uno blir til una foran et substantiv i hunkjønn: veintiuna coronas (21kroner).
Uno blir til un foran et substantiv i hankjønn: veintiún euros (21 euro).
Y står mellom titall og entall fra og med 31: treinta y uno.
Fra og med 200 bøyes tallordene i kjønn: doscientas coronas (200 kroner).
Ordet mil bøyes ikke, verken i tall eller kjønn.
Millón regnes ikke som et tallord, men som et substantiv på spansk. Derfor kan det ikke stå direkte sammen med et annet substantiv, men må etterfølges av preposisjonen de:
Dos millones de habitantes. To millioner innbyggere.
Ordenstall (første, andre osv.) regnes som adjektiv (se s. 241 i Vamos 1).
Algo (noe) – nada (ingenting)
Algo og nada står alene, dvs. ikke sammen med et substantiv:
¿Ves algo? Ser du noe?
No, nada. Nei, ingenting.
No, no veo nada. Nei, jeg ser ingenting.
Merk: Når nada står etter verbet, må man sette no foran verbet (se det siste eksempelet).
Alguien (noen) – nadie (ingen)
Alguien og nadie står alene, dvs. ikke sammen med et substantiv. De brukes om personer, og de bøyes ikke:
Alguien ha estado aquí antes. Noen har vært her før.
Nadie habla. Ingen snakker.
No habla nadie. Ingen snakker.
Merk: Når nadie står etter verbet, må man sette no foran verbet.
Alguno (noen) – ninguno (ingen)
Alguno og ninguno brukes om personer og ting. De refererer til et substantiv,
og de står alltid sammen med et substantiv, bortsett fra når substantivet er underforstått. Alguno og ninguno bøyes i samsvar med substantivet. Foran et substantiv i hankjønn forkortes alguno til algún og ninguno til ningún:
No tengo ningún libro español. Jeg har ingen spansk bok.
¿Conoces algún plato mexicano? Kjenner du til noen meksikansk rett?
No, no conozco ninguno. Nei, jeg kjenner ingen.
Merk:
• Ninguno og ninguna kan ikke stå i flertall.
• Når ninguno står etter verbet, må man sette no foran verbet.
• Istedenfor algunos og algunas brukes ofte unos og unas. Betydningen er omtrent den samme.
Når man snakker om været på spansk bruker man verbet hacer – å gjøre.
¿Qué tiempo hace hoy? Hvilket vær er det i dag?
Hace mal tiempo. Det er dårlig vær.
Hace sol. Det er sol.
Hace buen tiempo. Det er fint vær.
Hace viento. Det blåser.
Hace frío. Det er kaldt.
Hace calor. Det er varmt.
¿Qué es? Hva er det?
¿Qué tal? Hvordan går det?
¿Qué hora es? Hva er klokka?
¿Cómo vives? Hvordan bor du?
¿Cómo estás? Hvordan har du det?
¿Cómo te llamas? Hva heter du? (Egentlig: Hvordan
kaller du deg?)
¿Dónde vives? Hvor bor du?
¿De dónde sois? Hvor er dere fra?
¿Adónde vas? Hvor drar du (til)?
¿Por qué estamos aquí? Hvorfor er vi her?
¿Quién es? Hvem er han/hun/De?
¿Quiénes son? Hvem er de?
¿De quién es este libro? Hvem eier denne boka?
¿Cuándo tocas? Når spiller du?
¿Cuánto vale? Hvor mye koster det?
¿Cuántos hermanos tienes? Hvor mange søsken/brødre har du?
¿Cuántas lenguas habla usted? Hvor mange språk snakker De?
¿Cuál es tu plato preferido? Hva er din favorittrett?
¿Cuáles son tus intereses? Hvilke er dine interesser?
Merk
Cuánto (hvor mye) bøyes i kjønn og tall etter det substantivet det står sammen med.
Quién og cuál bøyes i tall. Cuál brukes når det er snakk om et utvalg av flere alternativer.
Aquí tienes tres libros. Her har du tre bøker.
¿Cuál te gusta más? Hvilken liker du best?
Alle spørreord har aksent.
Konjunksjoner og subjunksjoner er ord og uttrykk som brukes for å binde sammen ord eller grupper av ord. Her er noen av de vanligste:
a pesar de (que) |
til tross for (at) |
además |
dessuten, i tillegg |
así que |
slik at, dermed |
aunque |
selv om |
como |
slik som, som, ettersom (mfl.) |
cuando |
når |
de manera que |
slik at |
de modo que |
slik at |
entonces |
da, altså, dermed |
mientras que |
mens, imens |
o |
eller |
para que |
for at |
pero |
men |
por eso |
derfor |
porque |
fordi |
puesto que |
ettersom |
que |
at, enn, som (mfl.) |
si |
hvis |
sin embargo |
imidlertid |
sino |
men (derimot) |
también |
også |
y |
og |
ya que |
ettersom |
Adverb kan beskrive en handling (måte), et adjektiv (grad) eller et annet adverb (grad). Mange adverb dannes av adjektiv i hunkjønn + endelsen -mente:
El señor habla correctamente. Mannen snakker korrekt.
El río está completamente verde. Elva er helt grønn.
Normalmente corre por las mañanas. Vanligvis løper han om morgenen.
Son generalmente muy amables. De er generelt svært vennlige.
Es realmente peligroso. Det er virkelig farlig.
Noen adverb ender ikke på -mente. Blant disse finner vi noen av de vanligste adverbene:
Cantas bien. Du synger bra.
El periodista escribe mal. Journalisten skriver dårlig.
Adverb gradbøyes omtrent slik som adjektiv. Dette kommer i senere bøker.