Perfektum på spansk og norsk brukes nokså likt. På norsk sier du for eksempel ”Jeg har spist mye i dag”. Når du sier ”har spist” eller ”har snakket”, bruker du presens perfektum.
Presens perfektum på spansk og norsk dannes med hjelpeverb (har) og perfektum partisipp (snakket). På spansk bøyes hjelpeverbet haber (ha) i alle personer. Dette verbet brukes bare som hjelpeverb. Partisippet har felles form i alle personer, slik som på norsk.
|
|
|
|
Hablar
|
Beber
|
Vivir
|
|
(yo)
(tú)
(él,ella,usted*)
(nosotros,-as)
(vosotros,-as)
(ellos,ellas,ustedes**)
|
he
has
ha
hemos
habéis
han
|
jeg har
du har
han,hun,De* har
Vi har
dere har
de, dere** har
|
hablado
(snakket)
|
bebido
(drukket)
|
vivido
(bodd)
|
* Høflig form for ”du har”, altså ”De har”.
** Vanlig form for ”dere har” i Latin-Amerika og høflig form for ”dere har” i Spania.
Vosotros brukes ikke i Latin-Amerika.
¿Has comido mucho esta semana? Har du spist mye denne uka?
Este año hemos vivido en Chile. I år har vi bodd i Chile.
Hoy he hablado mucho por teléfono. I dag har jeg snakket mye i telefonen
Merk: Med en litt mer grammatisk formulering kan man si at både spansk og norsk perfektum brukes når det man snakker om, har en eller annen forbindelse med nåtiden, for eksempel at man ennå befinner seg innenfor samme tidsrom (i dag eller til-svarende).
